Kort guide til førstegangskjøperen

1) Egenkapital

Egenkapital er pengene du selv har til rådighet når du kjøper bolig, og avgjør sammen med årsinntekten din hvor mye du kan låne. Kravet gjelder likt for alle, men førstegangskjøpere må ofte spare lenger enn dem som allerede eier bolig.

Hovedregelen er 10 prosent egenkapital, og du kan låne inntil 5 ganger brutto årsinntekt. Sparer du på BSU, teller pengene som egenkapital uten at du må bruke dem, og du kan spare til og med det året du fyller 33 år.

Bankene kan gjøre unntak fra kravet for en andel av søknadene hvert kvartal, litt strengere i Oslo. Fast jobb og god betalingsevne øker sjansen for å få innvilget et unntak.

Sett av litt ekstra til møbler og oppussing i tillegg til egenkapitalen. Kjøper du selveierbolig, kommer dokumentavgift i tillegg – den må du dekke selv.

Les også: Utgifter du må tenke på ved boligkjøp

2) Boliglån for deg som førstegangskjøper

Når egenkapitalen er klar, kan du søke lån og få et finansieringsbevis, en bekreftelse på at banken finansierer boligkjøpet om du vinner budrunden. Vis det aldri til megler; be heller megleren bekrefte finansieringen direkte med banken, så du ikke røper hvor mye du egentlig har å rutte med.

Du må også velge mellom annuitetslån (lavere innbetaling i starten) og serielån (lavere totalkostnad over tid), og mellom fast eller flytende rente. Flytende rente har historisk ofte lønt seg, men fastrente kan være en fornuftig forsikring om forutsigbarhet betyr mest for deg.

Les også: Alt om boliglån

3) Eierform

I hovedsak finnes det to eierformer på det norske boligmarkedet: selveierboliger (eierseksjoner) og andelsboliger i borettslag. Begge har sine fordeler og ulemper.

Selveierboliger gir størst frihet, fordi du blant annet kan leie ut boligen mer eller mindre som du vil. Til gjengjeld er «inngangsbilletten» dyrere, siden du må betale dokumentavgift i forbindelse med kjøpet.

Les også: Selveier og eierseksjon

Boliger i borettslag gir mindre frihet, men mer forutsigbarhet. Du slipper dokumentavgiften og betaler bare en brøkdel i eierskifteregistrering. Til gjengjeld kan du som regel bare leie ut boligen i en begrenset periode, opptil tre år. Det meste som ikke gjelder selve leiligheten din blir håndtert av borettslaget – noe som kan være en lettelse når mye annet er nytt som boligeier.

Les også: Andelsleilighet i borettslag

Uansett eierform bør du sjekke fellesgjelden, ikke bare prisantydningen. Både selveier- og borettslagsboliger kan ha høy fellesgjeld, og en lav prisantydning kan skjule en høyere reell kostnad. Legg alltid fellesgjeld og prisantydning sammen for å finne totalprisen – det er også dette beløpet banken krever at du har finansiering for.

Les også: Unngå å gå i fellesgjeld-fellen

4) Visning

Uansett om du er førstegangskjøper eller erfaren boligeier, bør du bruke god tid på å ta et opplyst valg. Les alle dokumentene som følger med prospektet før du drar på visning, og noter ned det du synes ser mistenkelig ut eller er uklart, slik at du kan spørre megleren når du er der.

Synes du tilstandsrapporten er vanskelig å forstå, bør du spørre megler om det du lurer på under visningen. Du kan lese mer om tilstandsrapport her.

Visningen er den store muligheten du har til å sjekke alt som ikke vises på de striglede bildene i boligannonsen. Hvordan virker nabolaget? Er det kort vei til butikker, kollektivtransport og andre ting som er viktige i hverdagen din? Er det støy fra bilvei? Og finnes det planer om oppgradering av borettslaget som kan øke fellesgjelden fremover?

Les også: Sjekkliste for visning – 10 tips du bør undersøke

Jo mer du graver etter denne typen detaljer på visningen, desto større er sjansen for at du er fornøyd med kjøpet lenge etterpå. Er du usikker på den tekniske tilstanden, kan det også lønne seg å ta med en fagperson, som en takstmann, snekker eller andre med solid kunnskap om byggfag.

5) Realistiske forventninger som førstegangskjøper

Som førstegangskjøper har du ofte store forventninger til den første boligen, gjerne minst ett soverom, balkong, høyt under taket og god beliggenhet.

Samtidig har du som regel mindre egenkapital og lånerammer enn du håpet på, og da må forventningene justeres litt.

Vil du bo sentralt i de store byene, må du kanskje senke standarden noe, for eksempel ved å velge en leilighet i første etasje eller et mindre populært sentrumsområde.

Er du villig til å flytte 15–20 minutter utenfor sentrum, får du ofte betydelig mer bolig for pengene.

Mange gode områder med solid kollektivforbindelse ligger i kort avstand fra de store byene, og der kan du gjerne få bedre standard, et ekstra soverom eller finere utsikt for samme budsjett.

6) Budrunden

Som førstegangskjøper kan det være ekstra vanskelig å vinne en budrunde, men det er den som er villig og har mulighet til å betale mest, som vinner. Noen strategier er likevel smartere enn andre:

• Sett et maksbeløp: Bestem deg for hvor mye du er villig til å betale før budrunden starter, og hold deg til det, så du ikke lar deg rive med i stemningen.
• Sjekk prisstatistikk: Bruk Finn.no og tidligere salg i området til å finne ut hva boligen faktisk er verdt. Megler kan også fortelle deg hva lignende boliger nylig har solgt for.
• Unngå sjokkbud tidlig: Et høyt bud tidlig kan skremme bort noen budgivere, men tiltrekker vel så ofte flere, siden det signaliserer at boligen er ettertraktet.

Les også: Slik vinner du budrunden

Husk at alle bud er bindende, gir du et vinnerbud du ikke har finansiering for, kan du havne i en alvorlig knipe.

7) Kan du angre boligkjøpet?

Nei, du har ingen generell angrerett ved boligkjøp slik du har ved andre forbrukerkjøp. Når budet er akseptert, er avtalen bindende for begge parter.

Finner du derimot feil eller mangler selgeren burde ha opplyst om, kan avhendingsloven gi deg rett til prisavslag eller heving av kjøpet. Det krever som regel at mangelen er vesentlig, ikke bare at du angrer på kjøpet.

Les også: Undersøkelsesplikten

8) Hva følger med boligen?

Alt som er fastmontert i boligen følger normalt med til ny eier, som lysekroner, kjøkkeninnredning og baderomsinnredning. Unntaket er gjenstander som enkelt kan tas ned uten å skade boligen, som en veggmontert TV.

Ønsker selgeren å ta med seg noe som ellers ville fulgt med, må dette stå tydelig beskrevet i prospektet. Er du usikker på hva som følger med akkurat den boligen du vurderer, bør du spørre megler før du legger inn bud.

Dette følger vanligvis med boligen:

• Kjøkkeninnredning og fastmonterte kjøkkenmaskiner (komfyr, platetopp, ventilator)
• Baderomsinnredning og sanitærutstyr
• Fastmonterte lamper og lysekroner
• Innebygde garderobeskap
• Fastmontert gulvbelegg og fliser
• Peis eller ildsted som er fastmontert

Les også: Dette følger med ved boligsalg