Ung kvinne er fornøyd etter å ha fått et boliglån.

Slik får du boliglån

For å få lån til bolig må du vite boliglånsreglene, hvor mye du faktisk har råd til å betale i utgifter og hva slags type lån du vil ta opp.

Bilde av Ingunn Mjønerud

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 20. november 2019
Innholdsfortegnelse

Hopp direkte til rett avsnitt i artikkelen:

  1. Finn ut hvor mye du kan låne
  2. Boliglånskalkulator
  3. Sett opp et månedsbudsjett
  4. Bestem boliglånstype
  5. Snakk med banken
Vis mer

Det er ikke alltid lett å vite hvor man bør begynne når man skal kjøpe bolig. Et par av de viktigste tingene du kan gjøre er å bli kjent med de ulike boliglånstypene som finnes og kalkulere omtrent hvor mye du kan få i lån.

Du må også sette opp budsjett og snakke med banken din, slik at du vet nøyaktig hvilke boliger du har råd til å legge inn bud på. I denne artikkelen går vi nærmere inn på de ulike stegene i boliglånsprosessen.

Steg 1: Finn ut hvor mye du kan låne

Lånet du blir tilbudt av banken din avhenger av din vanlige inntekt og den egenkapitalen du har på bok. Boliglånsforskriften sier blant annet at du må ha 15% av kjøpesummen i egenkapital, og at det ikke er mulig å ta opp gjeld som er høyere enn fem ganger din egen inntekt.

Har du for eksempel studielån, betyr det at du må legge sammen studiegjelden og boliglånet for å finne den totale gjelden din. Tjener du 400 000 kroner i året og ikke har noe studiegjeld, vil banken kunne gi deg et lån på 2 millioner kroner. Har du derimot samme inntekt, men en studiegjeld på 300 000 kroner, kan du kun få et lån på 1,7 millioner kroner.

Boliglånskalkulator

Vi anbefaler at du bruker vår søsterside Lån.no sin boliglånskalkulator for å sjekke akkurat hvor mye du kan få i boliglån.

Blar du ned under kalkulatoren får du også en ordliste som beskriver de ulike begrepene vi ofte bruker når vi snakker om boliglån. Disse ordene kan det være nyttig å lære seg, fordi kalkulatorene og bankene ofte ber deg oppgi informasjon om dem.

Steg 2: Sett opp et månedsbudsjett

Det maksimale lånebeløpet du finner med lånekalkulatoren trenger ikke nødvendigvis være det lånebeløpet som gagner deg best økonomisk. Du bør derfor sette opp et forventet månedsbudsjett med avdragsbetalingene som følger det lånet du ønsker å få. Slik kan du sjekke at du faktisk har råd til å betjene lånet.

Her er det også viktig å sette opp forslag på hva du ville gjort hvis renten økte med flere prosentpoeng. Klarer du for eksempel å leve på inntektene dine hvis lånerenten øker med syv prosentpoeng? Det kan virke utenkelig at renten øker så mye, men tidlig på 2000-tallet lå renten på 8,5 prosent. Du må derfor sjekke at du tåler en god økning i rentenivået, slik at du ikke sitter igjen med et lån som du i fremtiden ikke klarer å betjene.

Et godt boliglån gir fornøyde boligkjøpere
(Foto: Charles Deluvio)

Steg 3: Hva slags boliglån skal du ta opp?

Det finnes mange varianter av boliglån, og det lønner seg derfor å velge lånetype med omhu. Her er de ulike lånetypene kort oppsummert:

Annuitetslån

Et annuitetslån kjennetegnes ved at man betaler samme totalbeløp hver måned. Summen av renter og avdrag utgjør samme beløp hver måned, og balanseres ut ifra hvor i låneperioden du befinner deg. Annuitetslån er den vanligste typen boliglån i Norge.

Bankene tilbyr som regel annuitetslån som standard, med mindre du opplyser om at du ønsker deg et annet lån. Det kan likevel være lurt å tenke nøye gjennom valget av annuitetslån, for det kan være mer lønnsomt å gå for alternativet serielån.

Grunnen til at mange velger annuitetslån er at man får lavere lånebetalinger i begynnelsen av låneperioden. Annuitetslån kan også virke mer forutsigbart, fordi man betaler samme sum hver måned.

Serielån

Kort oppsummert

Kort om lånetypene

De ulike boliglånene har ulike vilkår og rentesatser. De kan være kompliserte, men her er en svært forenklet forklaring av de ulike boliglånstypene:

Annuitetslån: Det samme faste totalbeløp hver mnd., men forholdet mellom renter og lån forandrer seg. Den vanligste typen boliglån i Norge.

Serielån: Avdraget er like stort hver mnd., men totalbeløpet forandres ettersom lånet og rentene blir lavere med årene.

Fastrentelån: Renten er satt til et fast nivå og du kan ikke betale ned lånet raskere enn avtalt. Vanlig i andre land.

Rammelån: Du får en låneramme (grense) basert på verdien av de faste eiendommene dine. Kan brukes til hva du vil. Blir vanligere i Norge.

Et serielån kjennetegnes ved at man betaler like store avdrag på lånet hver måned. Totalbeløpet blir dermed høyest de første årene, fordi man betaler fullt avdrag og renter.

Etter hvert som årene går blir imidlertid rentene på serielånet lavere, mens avdraget forblir det samme. Det betyr at man betaler et lavere og lavere rentebeløp underveis i låneperioden. Slik blir det totale rentebeløpet lavere med serielån enn med annuitetslån.

Annuitetslån versus serielån

Som et forenklet eksempel på forskjellen mellom annuitetslån og serielån, kan vi ta for oss et eksempel på fire millioner kroner i lån. Betaler du ned lånet over tjuefem år, med én betaling per år og fast rente på 2,5 prosent gjennom perioden, vil du betale 143 000 kroner mer i renter med annuitetslån enn med serielån.

Det kan derfor være smart å velge serielån hvis du har mulighet til å betale lånets høye totalbeløp de første årene. Likevel tøyer noen strikken langt for å få lån i utgangspunktet, og da kan de faste lånebetalingene ved annuitetslån være en bedre nedbetalingsløsning.

Les mer: Annuitetslån vs. serielån: Fordeler og ulemper (Lån.no)

Fastrentelån

Et fastrentelån er et lån hvor renten er låst til et satt rentenivå. Dette nivået er basert på det forventede rentenivået i en periode fremover, og kan vare i tre, fem eller ti år av gangen. Fastrentelån er mye vanligere i andre land enn Norge.

Fastrente gir stabilitet og forutsigbarhet. Har du høy belåningsgrad og ikke rom for store renteøkninger, så kan dette være en god løsning. Har du derimot stabil økonomi og sikker jobb, så er boliglån med flytende rente bedre.

Det er sjelden man sparer penger på å velge fastrentelån, fordi bankene logisk nok ikke ønsker å tape penger på dette tilbudet. Du kan heller ikke betale ned lånet raskere enn avtalt, med mindre du kjøper deg ut av bindingstiden.

Les mer: Alt du trenger å vite om fastrentelån (Lån.no)

Rentene påvirker boliglånet
Rentene påvirker hvor mye du betaler for boliglånet ditt (Foto: Shutterstock).

Rammelån

Rammelån er et fleksibelt boliglån hvor du får utdelt en låneramme (lånesum) basert på verdien av de faste eiendommene dine. Denne lånerammen kan du benytte til hva du vil, og du kan flytte penger til og fra lånekontoen akkurat når det måtte passe deg. Rammelån har blitt en populær låneform de siste årene, og omtrent tjuefem prosent av boliglånene som blir gitt i dag er rammelån.

Lånet kan gis på inntil seksti prosent av taksert verdi på eiendommen(e) du eier, og nedbetalingstiden og avdragene bestemmer du selv. Rentene på lånet må du alltid betale.

Rammelån gir deg stor frihet fordi du blir din egen banksjef og kan bruke pengene til hva du vil. Samtidig har rammelån ofte litt høyere rente enn vanlige boliglån, i tillegg til at du må være disiplinert for å bruke det riktig. Du må også ha eiendom i utgangspunktet, med mindre du tar opp et rammelån for unge.

Ler mer: Alt om rammelån (Lån.no)

Steg 4: Snakk med banken

Før du begynner å sondere boligmarkedet, bør du også vite nøyaktig hva banken er villig til å låne deg. Det trenger nødvendigvis ikke være det samme som boligkalkulatorene forteller deg, fordi beløpet de kalkulerer kun er det totale maksbeløpet en bank har lov til å tilby deg.

Finansieringsbeviset, som også kalles lånebevis, er en bekreftelse fra banken på akkurat hvor mye du får lov til å låne. Når du legger inn bud på en bolig må du oppgi bankens informasjon, slik at megler kan forsikre seg om at du er i stand til å finansiere boligkjøpet. Dette er i orden hvis du har fått et finansieringsbevis fra banken.

Du må dermed snakke med banken og få et finansieringsbevis før du kan kjøpe bolig. Men det er også lurt å be om finansieringsbevis tidlig i boligkjøpsprosessen, slik at du ikke vurderer å by på boliger med en lånesum som banken ikke vil støtte.

Selv om det er viktig å ha finansieringsbeviset i orden, så må du huske at det ikke er lurt å gi dette til megler eller fortelle nøyaktig hvor den øverste grensen din ligger. Da risikerer du at megler presser prisen opp under budrunden, fordi han eller hun vet at det er potensielt mye penger å hente fra deg.

Les også: Tips til å vinne budrunden, uten å betale for mye

Hvordan få finansieringsbevis?

De fleste banker tilbyr kundene å søke om finansieringsbevis på internett. Da henter banken informasjon om deg og du får beskjed om finansieringsmulighetene.

Det anbefales også at du hører med flere banker, fordi bankene kan tilby deg ulike lånesummer og vilkår. Vår søsterside Lån.no tilbyr for eksempel en anbudstjeneste for boliglån, hvor du kan få tilbud på boliglån fra flere banker.

Et finansieringsbevis er gyldig i tre måneder og kan fornyes hvis du ikke finner en bolig innen tre måneder.

Ekstra: Hva med lån til første bolig?

Bankene tilbyr ofte sin beste rente til personer i etableringsfasen. Er du under 34 år betyr dette at du kan få et bedre tilbud enn om du var eldre. Disse lånene kalles ofte førstehjemslån, boliglån ung eller boliglån for unge.

Du kan søke om tilbud på boliglån for unge her (Lån.no)


Tips ved kjøp av bolig

Denne artikkelen er en del av en serie hvor Eiendomsmegler.no gir deg tips ved kjøp av bolig.

  1. Guide for førstegangskjøpere
  2. Slik får du boliglån
  3. 15 tips til hva du bør sjekke på visning
  4. Slik fungerer budgivning
  5. Vinn budrunden uten å betale for mye
  6. Overtakelse av ny bolig

Les flere artikler om kjøp, salg og eie av bolig her.

Landsoversikt