Formuesverdi på bolig
Formuesverdi er det som tidligere ble kalt ligningsverdi. Den brukes blant annet for å beregne formuesskatt.
Hopp direkte til rett avsnitt i artikkelen:
Hva er formuesverdi?
Formuesverdien er den verdien Skatteetaten legger til grunn når de skal beregne formueskatten. For nordmenn er all eiendom skattepliktig – uansett om eiendommen ligger i Norge eller i utlandet. Denne beskatningen skjer hovedsakelig gjennom formuesskatten, i tillegg til at noen kommuner har eiendomsskatt. Begge blir beregnet ut fra formuesverdien, som tidligere var kjent som «ligningsverdi».
Formuesverdi er ikke det samme som boligverdi eller markedsverdi, og er som regel lavere enn begge disse da formuesverdien settes til en prosentvis andel av boligverdien.
Slik beregnes formuesverdien
Formuesverdien beregnes ut fra gjennomsnittlig kvadratmeterpris i området boligen befinner seg, basert på opplysninger fra Statistisk sentralbyrå. Kvadratmeterprisen ganges med antall kvadratmeter på boligen din, og dermed har du boligverdien i Skatteetatens øyne. Formuesverdien er forhåndsutfylt i skattemeldingen din, og er basert på tallene som er rapportert inn til Skatteetaten.
På skatteetatens nettsider kan du finne formuesverdien på din bolig.
Formuesverdi primærbolig
Primærbolig, altså boligen som du bor i til vanlig, har en formuesverdi på 25 prosent av boligverdien. Med andre ord: Dersom boligen din har en boligverdi på 2 millioner kroner, blir dermed formuesverdien 500 000 kroner, altså er det kun de 500.000 kronene som er skattepliktige.
Formuesverdi sekundærbolig
Sekundærbolig, altså for eksempel en bolig som du leier ut og du ikke bor i selv, regnes som et investeringsobjekt, og skattes langt hardere enn primærbolig. Her er formuesverdien 90 prosent av boligverdien.
Formuesverdi fritidsbolig
Har du kjøpt en brukt fritidseiendom skal du bruke samme formuesverdi som den forrige eieren. Har du bygget ny fritidsbolig, skal du fastsette formuesverdien av fritidseiendommen til maksimalt 30 prosent av eiendommens markedsverdi, eller til 30 prosent av byggekostnadene, og det inkluderer tomten.
Gjelden avgjør formuesskatten
Formuesskatten bestemmes altså ut fra hvor høy gjeld du har. Om du har mer gjeld enn formuesverdien og andre eiendeler til sammen, rammes du uansett ikke av formuesskatten, rett og slett fordi du har negativ formue.
Få verdivurdering av din nåværende bolig før du begynner å se på en ny: Få tilbud fra flere meglere
Om du derimot har formue, finnes det et bunnfradrag som gjør at du slipper å betale formuesskatt fra første krone du har i formue. I 2019 er bunnfradraget 1 500 000 kroner, derfor trenger du ikke å tenke på formuesskatt før du passerer den grensen.
Tilsynelatende billige boliger kan vise seg å være svindyre om slike ting dukker opp etter at du har flyttet inn. Viser det seg at du må pusse opp deler av boligen før du finner deg til rette bør du gå videre til neste bolig, med mindre du har lyst og finansielle muligheter til å pusse opp.
Les også: Sjekkliste: 14 tips til hva du bør sjekke på visning
Mulig å klage
Dersom du bor i et område med veldig høye gjennomsnittlige kvadratmeterpriser, risikerer du å få en boligverdi som er høyere enn markedsverdien. Dersom boligverdien «bommer» med 30 prosent eller mer, har du mulighet til å klage. Du må da kunne dokumentere at markedsverdien er langt lavere enn det som boligverdien skulle tilsi.
Denne artikkelen er en del av en serie hvor Eiendomsmegler.no gir deg en innføring i lover og regler som regulerer boligsalg.