Aksjeleilighet i borettslag

Dersom du kjøper en leilighet i et borettslag som ble bygget for noen tiår tilbake er det godt mulig at det er en aksjeleilighet. Hva innebærer det?

Bilde av Kim Arne Hammerstad

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 29. november 2019

I likhet med andelsleiligheter kjøper man ikke selve bygningsmassen, men andel av et selskap som gir borett i en avgrenset del av borettslaget. Det som skiller aksjeleiligheter fra andelsleiligheter er i all hovedsak formaliteter: I stedet for å eie en andel, eier du en eller flere aksjer i boligaksjeselskapet.

Ved å eie aksjer i selskapet får du medbestemmelsesrett på den årlige generalforsamlingen, og dermed får du muligheten til å påvirke beslutninger som tas. Dette skiller seg likevel minimalt fra andelsleiligheter, hvor den samme medbestemmelsesretten er gjeldende.

Les også: Guide til eierformer

I 2005 var det imidlertid slutt for aksjeleilighetene, i hvert fall ble det ikke lov mulig å starte flere boligaksjeselskap. Regelendringen hadde imidlertid ikke tilbakevirkende kraft på de boligaksjeselskapene som allerede eksisterte. Årsaken til at boligaksjeselskap ble avviklet var ikke mer komplisert enn at aksjeloven i utgangspunktet ikke er kompatibel med boligkjøp.

På samme måte som andelsleiligheter, er kjøp av aksjeleiligheter fritatt fra dokumentavgiften. Det betyr at du slipper å betale dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen til staten, men i stedet betaler et mindre gebyr til forretningsføreren til boligaksjeselskapet for endring i aksjeboken til selskapet.

Les også: Fellesgjeld i borettslag

Hva utleie angår, er det i likhet med andelsleiligheter langt mer begrenset handlingsrom enn i en selveier-leilighet. Fremleie er i en begrenset tidsperiode, for eksempel opp til to år, er stort sett det eneste som er mulig. Dermed er det lite å hente på å kjøpe aksjeleiligheter som et investeringsobjekt for utleie.

Landsoversikt

Lukk