Alt du trenger å vite om felleskostnader

Skal du kjøpe leilighet i et borettslag eller sameie bør du være forberedt på å måtte betale fellesutgifter. Her får du oversikt over det du burde vite om fellesutgiftene.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 20. juli 2022

Hva er felleskostnader?

Felleskostnader er et beløp som fordeles på alle som bor i borettslaget eller sameiet. Fellesutgiftene er som regel et månedlig beløp alle seksjonseierne eller andelseierne må betale inn.

Dette er inntekter som borettslaget og sameiet trenger for å blant annet kunne betale regninger, og for å opprettholde standarden på eiendommen gjennom vedlikehold.

Les også: Alt om selveie eller eierseksjon

Den viktigste forskjellen på felleskostnader når det kommer til borettslag og sameie er at de er finansiert ulikt. I et borettslag eier du en andel av selskapet, mens et sameie er en sammenslutning av eiere. Dette kan derfor påvirke felleskostnadene.

I et sameie vil du ha enerett over den seksjonen du selv eier, mens resten vil regnes som fellesarealer. Det er disse fellesarealene du må å betale fellesutgifter for.

Hvordan fordeles fellesutgiftene?

Det er styret i borettslaget eller sameiet som foreslår endringer i felleskostnadene som generalforsamlingen eller årsmøtet tar stilling til ved større økninger. Hvor mye den enkelte som bor der er nødt til å betale kan også variere. Ofte legges areal til grunn når felleskostnadene skal fordeles. I noen tilfeller kan også nytteverdien avgjøre fordelingen av enkelte felleskostnader.

Fordelingen av felleskostnadene i et borettslag baserer seg vanligvis på fordelingsnøkkelen som ble fastsatt ved opprettelse av borettslaget. Ifølge burettslagslova skal felleskostnadene fordeles på bakgrunn av verdiforholdet mellom boligene, eller retningslinjer som kommer frem av bygge-og finansieringsplanen.

Les mer: Guide til eierformer

Felleskostnadene i et sameie skal etter eierseksjonsloven fordeles etter noe som kalles for sameiebrøk. Sameiebrøken gir uttrykk for seksjonseierens forholdsmessige eierandel, med mindre vedtektene sier noe annet. Det er styret som bestemmer hvilke kostnader som faktisk regnes som felleskostnader – så lenge de opprettholder vedlikeholdsplikten i sameiet. Det er naturlig at kostnadene i sameiet vil forandre seg, og derfor kan fellesutgiftene også variere.

Hva dekkes av felleskostnadene?

Det kan variere fra sted til sted hva som er inkludert i felleskostnadene. Du kan derfor møte på både lave og høye felleskostnader når du er på utkikk etter leilighet. Det er lurt å sjekke ut hva disse felleskostnadene faktisk brukes til på forhånd.

Eksempler på hva som kan dekkes av felleskostnader er:

• Kommunale avgifter
• Renovasjon
• Vaktmestertjenester
• Snømåking
• Kabel-tv og internett
• Bygningsforsikring
• Strøm til fellesarealer
• Vask av fellesarealer
• Renter og avdrag

Til forskjell fra et borettslag er det vanlig at kommunale avgifter kreves direkte fra hver seksjonseier i et sameie, og ikke som en del av fellesutgiftene.

Hva betyr høye eller lave felleskostnader?

Høye fellesutgifter kan i noen tilfeller indikere at det er dårlig økonomi i boligselskapet, eller at det er dårlig styrt. Derfor er det lurt å sjekke ut regnskapet og budsjettet på forhånd, slik at du har oversikt over hva pengene har gått til før, og hva de skal brukes til i tiden som kommer.

Likevel trenger du nødvendigvis ikke bare bli skremt av høye felleskostnader. Det kan i mange tilfeller også være positivt dersom mye er inkludert i disse fellesutgiftene, og du kan av den grunn få en mer forutsigbar økonomi. Høye felleskostnader kan også bety at det har blitt satt fokus på vedlikehold, noe som gjør bygningen bedre rustet i årene som kommer.

Les også: Alt du må vite om forkjøpsrett

Er det lave felleskostnader er det lurt å sjekke om det er planlagt vedlikehold eller oppussing i nærmeste framtid, ettersom dette kan øke felleskostnadene. Lave felleskostnader kan også bety at du er nødt til å betale mer utgifter på egenhånd, noe som kan bli dyrere. Det er nemlig ikke slik at dersom noe ikke er inkludert i felleskostnadene, så slipper du å betale for det. Andre kostnader som ikke dekkes av felleskostnadene kan komme på en egen faktura i tillegg.

Lave kostnader kan også medføre en del plikter. Det kan være at beboerne selv står ansvarlig for blant annet trappevask og snømåking. Det er er med andre ord lurt å finne ut av dette før du legger inn bud, dersom dette skulle være avgjørende for om du vil ha boligen eller ikke.

Hva med fellesgjeld?

I borettslag har man også normalt fellesgjeld. Renter og avdrag for din del av fellesgjelden vil vanligvis være inkludert i fellesutgiftene du må betale. Selv om man nødvendigvis ikke har fellesgjeld i et sameie, er man uansett nødt til å betale felleskostnader. Har ikke sameiet fellesgjeld er det naturlig at felleskostnadene vil være lavere.

Les også: Alt du trenger å vite om fellesgjeld

Skal du kjøpe bolig er det lurt å vurdere totalprisen og finne ut hvor mye du må betale i felleskostnader hver måned. Banken vil basere sin vurdering på totalprisen, innskudd og fellesgjeld når du søker om finansieringsbevis.

Dersom du skal bli andelseier i et borettslag bør du også sjekke ut om borettslaget har en IN-ordning. Da har du mulighet til å betale ned hele eller deler av fellesgjelden når du selv ønsker det, og på den måten kan du få redusert de månedlige utgiftene.

Hva skjer hvis man ikke betaler fellesutgifter?

De som bor i et sameie eller et borettslag er pliktig til å betale felleskostnadene. Du kan dermed risikere å bli kastet ut, eller at boligen blir tvangssolgt, dersom du ikke betaler din del.

I borettslag er det en fordel å sjekke om borettslaget er medlem av en sikkerhetsordning. Du som andelseier vil da ikke bli holdt ansvarlig dersom en nabo ikke har betalt sin del, og boligen må selges.

Les også: Husk omkostninger ved kjøp av bolig