Husk omkostninger ved kjøp av bolig
Utgifter ved boligkjøp er mer enn bare selve salgssummen. Dokumentavgiften alene kan føre til omkostninger på over 100 000 kroner.
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Sist oppdatert: 25. januar 2021Hva er omkostninger ved boligkjøp?
Omkostninger er alle kostnader ved kjøp av bolig som kommer på toppen av kjøpesummen. Du kan måtte betale tinglysningsgebyr, dokumentavgift, eierskiftegebyr, lånegebyrer og lignende.
I dag er det ikke uvanlig at disse utgiftene kommer på opp mot 100 000 kroner, og gjerne enda mer, i tillegg til selve kjøpesummen. Den endelige kostnaden avhenger av boligens eierform og salgssum.
Utgifter ved kjøp av bolig:
- Tinglysningsgebyr: Maks 585 kroner for selveierbolig, eller 480 kroner for borettslagsbolig.
- Dokumentavgift: 2,5 prosent av kjøpesummen (kun selveier).
- Eierskiftegebyr: Varierer fra borettslag til borettslag (gjelder ikke selveierboliger).
- I tillegg kommer gebyrer i forbindelse med inngåelse av lån med banken og lignende.
Dokumentavgift på selveierleilighet
Først og fremst er det svært viktig å sjekke eierformen på boligen du vurdere å kjøpe. Om det er en selveier eller eierseksjon, må du betale en dokumentavgift til staten i forbindelse med salget.
Les også: Guide til eierformer
Denne avgiften er på 2,5 prosent av kjøpesummen, noe som betyr at for hver million du betaler for boligen, må du ut med 25 000 kroner i dokumentavgift. En bolig med salgssum 4 000 000 kroner vil altså få en dokumentavgift på 100 000 kroner.
Bankene er sjelden særlig villige til å gi deg ekstra lån om du ikke beregner dokumentavgiften inn i salgssummen når du byr på boliger. Derfor er det svært viktig at du tar høyde for denne avgiften under budrunden, slik at du vet at du har finansiering for totalsummen.
Les også: Kan du angre på et boligkjøp?
Borettslagsleiligheter slipper billigere unna
Dokumentavgiften er en avgift som er rettet mot overføring av fast eiendom. Rent juridisk er ikke kjøp og salg av aksje- og andelsleiligheter overføring av fast eiendom, men andeler i et boligselskap. Derfor trenger du ikke bekymre deg for dokumentavgiften om du kjøper en borettslagsleilighet, og har dermed litt mer armslag til å by høyere enn om det var en selveierleilighet.
Les også: Dette inventaret følger med når du kjøper bolig
Borettslagsleiligheter slipper imidlertid ikke helt unna ekstrautgifter. Det er vanlig at borettslaget eller boligaksjeselskapet tar et gebyr for at forretningsføreren skal registrere eierskifte for eksempel i aksjeeierboken til selskapet.
Alle må betale tinglysingsgebyr
I forbindelse med alle boligkjøp, uavhengig av om det er snakk om selveier eller borettslag, må alle betale et tinglysningsgebyr. Dette er et gebyr som må betales for at banken skal kunne ha sikkerhet i lånet. Ved å tinglyse boligsalget havner pantedokumentet i offentlige registre, noe som gjør at banken kan ta beslag i hele eller deler av boligen dersom lånet misligholdes.
For fast eiendom (selveiende boliger) er tinglysningsgebyret i 2021 på 585 kroner hvis du sender inn papirdokumenter. Dette reduseres til 540 hvis du sender inn papirene elektronisk. For borettslagsandeler ligger tinglysningsgebyret på 480 kroner for papirbasert innsending i 2021, eller 440 kroner for digital innsending. Oppdaterte priser finner du hos Kartverket.
Ikke glem fellesgjelden
Det er kanskje ikke en ekstrautgift, men mange førstegangskjøpere glemmer også at eventuell fellesgjeld skal regnes inn i totalprisen for boligen man byr på. Om man kun ser på prisantydningen, og glemmer både fellesgjeld og dokumentavgift, kan det bli en svært dyr fornøyelse dersom en vinner budrunden.
Les også: Guide til førstegangskjøperen
Denne artikkelen er en del av en serie med nyttige ting å vite før du blir ny huseier: